Bør kirken tie i miljødebatten?

Det skapte reaksjoner hos en del politikere i dag da Den norske kirke demonstrerte foran Stortinget i dag og ba om 5 års stans i utdeling av konsesjoner til oljeleting.
"- Kirka skal gjøre helt andre ting enn å blande seg bort i dette. Hvis de har lyst til å drive politikk, får de stille til valg som alle andre politikere," var reaksjonen fra Fremskrittspartiets Kenneth Svendsen, mens distriktslederen i LO Nordland Øyvind Silåmo er rasende i følge NRK og oppfordrer til masseutmelding av kirken. "- Det må da være grenser for hva kirka skal bry seg om." sier han.

Jeg skal ikke mene masse om temaet omkring oljeleting i Lofoten, som nok er det store stridstemaet, men registrerer en tanke omkring kirkens rolle som en isolert institusjon som skal ta seg av menneskenes åndelige behov. Resten får politikere og andre vanlige mennesker ordne opp i. Der må kirken la være å blande seg inn.

Jeg er fullstendig uenig i en slik todeling av tilværelsen. Gud har skapt verden, det materielle - og han skapte det godt. Han satte også menneskene til å forvalte dette, noe vi i stor grad ikke har lykkes med...

Jeg tror kirken må ta på seg et ganske stort ansvar for en slik oppdeling mellom åndelig og materielt. Vi er influert av dualismen fra gnostikerne og Platon mer enn vi vil innrømme og trenger å hente tilbake et helhetlig guddommelig verdensbilde.
For å sitere Stefan Gustavsson i den fantastiske boken "Gjør som Gud - bli menneske":

Om skapelsen:

Guds opprinnelige tanke med menneskene er tydelig:

• Vi er ikke skapt for himmelen, men hører til på jorden (…)
• Vi skal ikke prøve å komme til Gud, for Gud er allerede her (…)
• Vi er ikke engler, men mennesker med kropp og sinn, og kan kommunisere med Gud ut fra vår menneskelighet. (…)
• Vi er ikke kalt til et liv i askese og fornektelse, men til relasjoner og til frigjøring av skapelsens rikdommer.

Om syndefallet:

”Merk deg hva syndefallet var:

• Det var ikke et fall fra himmelen til jorden. Vi var allerede her, og det er godt å være her på jorden.
  
• Det var ikke et fall fra engel til menneske. Vi var mennesker fra begynnelsen av, og det er godt å være menneske.
• Det var ikke et fall fra ånd til kropp. Vi var kropp fra begynnelsen av, og det er godt å være kroppslig.”

Om frelsen:

”Når Jesus kaller mennesker til å følge ham, kaller han dem tilbake til det opprinnelige og mest menneskelige liv som finnes. Han kaller dem til å gjenoppdage sin dypeste identitet, sin tapte bestemmelse. Det kristne livet blir beskrevet i Det nye testamente som avbildenes gjenopprettelse i oss, en restaurering tilbake til det opprinnelige. Målet er at vi skal bli det vi var fra begynnelsen av – Guds avbilder."

Frelsen og etterfølgelsen av Jesus er ikke en flukt fra det menneskelige, fra det materielle. Det er en gjenopprettelse av det sant menneskelige, en tilværelse som vi opprinnelig ble skapt til å leve i. Derfor må kirken også få ha en stemme i miljødebatten.