Instead of a Show - Jon Foreman

I hate all your show and pretense
the hypocrisy of your praise
the hypocrisy of your festivals
I hate all your show

Away with your noisy worship
Away with your noisy hymns
I stop up my ears when your
singing ‘em
I hate all your show

Instead let there be a flood
of justice
An endless procession of righteous
living, living
Instead let there be a flood
of justice
Instead of a show

your eyes are closed when you’re praying
you sing right along with the band
you shine up your shoes for services
but there’s blood on your hands

you turned your back on the homeless
and the ones that don’t fit in your plans
quit playing religion games
there’s blood on your hands

Ah! let’s argue this out
if your sins are blood red
let’s argue this out
you’ll be white as the clouds
let’s argue this out
quit fooling around

give love to the ones who can’t love at all
give hope to the ones who got no hope at all
stand up for the ones who can’t stand up at all
instead of a show
I hate all your show

Instead of a Show - Jon Foreman

Jesus ødelegger liv...

I boken Irresistible Revoloution siterer Shane Claiborne et utsagn fra Søren Kierkegaard som provoserer og utfordrer forholdet mellom Bibelen og våre liv:

The matter is quite simple. The Bible is very easy to understand. But we Christians are a bunch of scheming swindlers. We pretend to be unable to understand it because we know very well that the minute we understand, we are obliged to act accordingly. Take any word in the New Testament and forget everything except pledging yourself to act accordingly. My God, you will say, if I do that my whole life will be ruined. How would I ever get on in the world? Herein lies the real place of Christian scolarship. Christian scholarship is the Church's prodigious invention to defend itself against the Bible, to ensure that we can continue to be good Christians without the Bible coming too close. Oh, priceless scholarship, what would we do without you? Dreadful it is to fall into the hands of the living God. Yes, it is even dreadful to be alone with the New Testament. Søren Kierkegaard, Provocations: Spiritual Writings of Kierkegaard, ed. Charles E. Moore

Dersom vi følger Jesus, vil våre liv bli ødelagt. Våre ambisjoner, vår vilje, våre ressurser, våre liv. Alt vil bli ødelagt og avgå med døden.

Men det er å tviholde på sitt liv at vi vil miste det. Og det er gjennom å miste sitt liv at vi skal finne det.

Og det er gjennom å følge Jesus - på ekte, ikke bare på liksom, som en koselig fritidsaktivitet - at andre får møte ham gjennom våre liv.

Jesu sår, min historie.

Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Joh.20,20

Et hvert sår har en historie. Noen gir minner fra spennende opplevelser, andre er fylt med smerte og ubehag. Noen sår er synlige for andre, mens andre sår er innvendige og usynlige.

Jesus har også sår, sår han fikk fordi jeg påførte ham dem. Det var mine synder som gav Jesus hans sår.

Men Jesu sår forteller en historie som ikke stopper med mine synder.

Jesu sår rommer vår historie og inkluderer oss i hans historie, en historie der synd blir utslettet og sår blir helbredet.

Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Jes.53,5

Min historie blir hans, hans historie blir min. En sannhet for stor til å forstå, en gave for stor til å skjønne. Men vi tar imot i tillit og bøyer oss i lovprisning og tilbedelse for ham som bærer sår som gir vår historie fremtid og håp.

God appetitt!

Flere steder i Bibelen omtales Jesus som vår mat. Han er vannet vi skal drikke, brødet vi skal spise, vinen vi skal drikke. I Joh 6,54 sier han: "Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.", noe som fører til at folk går fra ham i ren provokasjon. Hva slags Messias var dette, som oppfordret sine disipler til å spise sin rabbi...?

Kanskje vi også har mistet noe av dybden i denne sannheten? Vi har fått Kristus å spise, i hans ord og i nattverden - men i mange tilfeller har vi redusert det til et minnemåltid som inntas som et individuelt drive-in-måltid...

Det reelle måltidet har blitt redusert til et symbolsk måltid - med den konsekvensen at det reelle innholdet også i mange tilfeller er blitt redusert til et symbolsk innhold.

I tillegg har vi mistet mye av fellesskapsaspektet i våre vanlige måltider i hverdagen. Maten er en nødvendighet for å overleve, men ikke så mye mer enn det. Vi velger fastfood eller ferdigmat, og måltidene inntas i hast mellom skole, arbeid og en fullpakket fritidskalender.

Jeg tror det er på tide å stoppe opp, for i maten, i måltidene, har vi fått et fantastisk bilde på Kristus.

Frank Viola skriver i "From Eternity to Here":

If food could speak, it would say: "Think about how much you depend upon me. You think about me throughout the day. You come to me and partake of me numerous times each day. I am the most important thing in your life. You need me to live. You need me to survive. Without me, you will die. I am your enjoyment. I am your sustenance. And I am a part of you."

What a picture! The real food, Christ, says the same thing to every human being.

God put physical food on this earth to show us what Christ means to us spititually. Every time you sit down to eat, your food screams this one message: I am an image of your Lord.

Neste gang du spiser: Lytt til maten som sier til deg: "Jeg er et bilde på din Herre, han som du er avhengig av, han som gir liv og kraft, han som gir deg glede, han som er en del av deg."

God appetitt!

PS. Mat smaker best i fellesskap med andre...

Veien til hvile, veien til kraft

En nydelig setning fylt av visdom, kraft og hvile - i møte med historien om Adam som falt i dyp søvn og Gud tok ut et ribbein av hans side og skapte Eva.

When man rests, God works.

Når skal vi lære dette? Når skal vi lære at det er i stillhet og tillit vår styrke skal være? Når skal vi lære å stoppe opp lenge nok i livet vårt til å oppdage at den som venter på Herren, får ny kraft?

Jakten på oppdraget er avsluttet: Jesus er misjon

Hvis noen er i tvil om Gud er misjon, vil jeg anbefale å rette fokus mot Jesus et øyeblikk. For "Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklaret ham." Joh 1,18

Hvem er Jesus, da? Jesus er misjon. Jesus er Guds utsendte sønn som i hele sitt liv på jorden ble drevet av ett mål i alt han gjorde: Å "søke og frelse det som var fortapt" Luk.19,10

• Jesus er han som måtte gå gjennom Samaria på vei fra Judea til Galilea - selv om han ikke måtte, for jøder tok vanligvis en annen vei. Men Jesus visste at der var det en kvinne på vei til brønnen for å hente vann, og hun trengte Guds nåde. (Joh.4)
• Jesus er han som, da han var på vei gjennom Jeriko, stoppet opp, gikk bort til et tre og ropte opp: "Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus." Hvorfor, fordi Sakkeus var fortapt og trengte å bli frelst. (Luk.19)
  
• Jesus er hyrden som mistet en sau, men hadde 99 igjen. Han slo seg ikke til ro med dem han fortsatt hadde, men forlot dem for å lete etter den bortkomne sauen. Og han lette til han fant den... (Luk.15)
• Jesus er han som holdt ut lidelse, spott, pisking og til slutt døden på korset - fordi det var vår eneste redning.

Jesus er misjon. Han som fortsatt søker og frelser det som er fortapt. Han som fortsatt leter i konstant uro så lenge det finnes noen som er borte fra ham.

Fordi han elsker slik bare Gud kan elske.

"Følg meg," sa Jesus, "så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere."

Kanskje det er der jakten på misjonsoppdraget slutter og det misjonale livet starter: I Jesu fotspor. I nærhet, etterfølgelse, lydhørhet, lydighet. I takknemlighet, tilbedelse og lovprisning av ham som gav alt for at vi skulle få alt i ham.

I boken "reJesus - a Wild Messiah for a Missional Church" tar forfatterne Michael Frost og Alan Hirsch til orde for et fornyet blikk på Jesus og hvilke følger etterfølgelse av ham får i våre liv. De mener at vi må kalibrere kirken (justere vår virkelighet mot Kristi standard) mot Kristus, siden det gjennom årene har blitt skapt store avvik og stor avstand til den Jesus vi møter i Bibelen.

I de ekstreme tilfellene har både nazistene og Ku-Klux klan hevdet å gå sammen med Jesus i deres verk. Forfatterne skriver: "How did followers of Jesus end up so far from the teaching and example of Jesus?" Det er ikke vanskelig å være enig i forfatterne når det gjelder ekstremtilfellene, men jeg (og de) mener at også vår "normale" kristendom i dag har fjernet seg fra Jesus og dannet et bilde av ham som passer oss.

Misjon handler om å finne Jesus igjen - være hos ham, lytte til ham, bli utfordret av hans undervisning og liv - og våge de skumle skrittene ut i etterfølgelse, ikke bare teoretisk eller følelsesmessig, men i det virkelige livet.

Jakten på oppdraget er avsluttet: Gud er misjon

Lenge har jeg lett etter misjonsoppdraget som en egen sak, en selvstendig greie som jeg skulle finne - hos Gud, i bibelen, i mitt liv og i forsamlingen.

Jeg tror jeg har tenkt feil. I hvert fall har jeg begynt i feil ende.

For misjon er ikke en sak, den er en del av Guds natur. Gud er misjon. Gud er han som er på ustoppelig, oppsøkende leting etter det han har mistet.

I Esek 34,4 kommer Gud med et sviende hardt vitnesbyrd om Israels hyrder:

Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med vold og med hårdhet har dere hersket over dem.

Hva er da redningen for Israelsfolket? Redningen er Gud selv:

De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Esek 34,16

Gud er misjon. Og vi er satt her på jorden for å gjenspeile Guds natur til våre medmennesker - ved å være i Guds nærhet midt blant menneskene.

Jeg vil være hos Gud, være nær Gud, være i Gud - og på den måten la hans hjerte forme mitt hjerte, så jeg også oppsøker de fortapte, fører tilbake de bortdrevne, forbinder de sønderbrutte og styrker de syke.

Ikke fordi jeg fant misjonsoppdraget og var flink til å gjennomføre det. Men fordi Gud er misjon og jeg er hans barn.