"Kirken er som et tre: Hun kan bare få liv fra røttene"

Magnus Malm skriver i forordet til boken "Hviskinger fra katakombene":

"Denne boken er skrevet i den overbevisning at den kristne kirke i grunnen ikke kan fornyes ved hjelp av noe som ligger utenfor henne: trender, ideer, meninger, metoder. Kirken er som et tre: Hun kan bare få liv fra røttene. Bare ved å vende tilbake til vårt utgangspunkt kan vi forstå hvor vi er på vei."

Og jeg kjenner at jeg slapper av.
For jeg er ganske så trøtt av å alltid skulle være oppdatert på de nyeste åndelige trendene, hva Gud gjør i dag, hvilken form åndsutgytelsen har i år, hvilke strukturer som egner seg best i menighetsbygging, hvilke evangeliseringsmetoder som fungerer best i år - for vi må huske at 2008 er historie og fjorårets "mote" fungerer ikke i 2009.

Samtidig kjenner jeg at jeg blir utfordret.
For det er så utrolig fristende å være den som klarer å komme opp med det nye, engasjerende (og imponerende?). I vår iver etter å bygge Guds rike står vi i fare for å være mennesker som løper foran Gud, kanskje for å bevise noe, skaffe oss anerkjennelse - eller rett og slett fordi vi ønsker at mennesker skal blir frelst. Så oppfører vi oss som trær som tror at man kan skape vekst ved å pusse litt på bladene uten å ta hensyn til røttene.

Hvor kommer vi fra? Hvor er kilden til min tro? Hvem tilhører jeg?
"Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden." sier Gud i Salme 46,11
"Kirken er som et tre: Hun kan bare få liv fra røttene."

Eller som Thomas Merton skriver: "Det eldste er det nyeste, for det er begynnelsen."

Noe å tenke litt på mens du slapper av og lar Gud være Gud.