På leting etter misjonsoppdraget: Å elske

Evangeliet vil nå like langt ut som vår kjærlighet strekker seg.

Det startet hos Gud.

"Med evig kjærlighet har jeg elsket deg"
...
"Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop."
...
"I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder."

Det startet hos Gud. Han elsket verden så høyt at han ikke kunne sitte stille og se menneskene gå fortapt.

Derfor sendte han Jesus. Og Guds kjærlighet strekker seg til jordens ender, til alle mennesker til alle tider. Uansett personlighet, rase, kjønn eller legning.

Guds kjærlighet "vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse."

Så langt strekker Guds kjærlighet seg. Derfor sier han: "gjør alle folkeslag til disipler" og "dere skal være mine vitner (...) like til jordens ender".

Evangeliet vil nå like langt ut som vår kjærlighet strekker seg.

Hvor langt strekker vår kjærlighet seg?

Til oss selv? Til vår familie? Til naboer eller kolleger? Til den ukjente mannen på gata? Til unådde folkeslag?

Mye av vårt arbeid i kristne sammenhenger dreier seg omkring oss selv og våre nærmeste. Kanskje det er så langt vår kjærlighet strekker seg...?

I går forsvant kattungen vår. Og vi er urolige. Hvor er den? Er den trygg? Eller er den påkjørt? Får vi den levende hjem igjen?
Det er en katt...

Hvor mye mer verdt er ikke mennesker? Hvor er uroen, hvor er kjærligheten?