På jakt etter misjonsoppdraget

Jeg er trøtt.

Trøtt av å bruke så masse tid på viktige ting som hindrer det viktigste, gode ting som tar fokuset bort fra det beste.

Jeg har hørt at det gode er ofte det bestes verste fiende. Og jeg opplever at det stemmer.

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler" ... "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen." ... "Dere skal være mine vitner..."
Jesus

Hvor ble dette oppdraget av?

Vi blir så ufattelig fort oppslukt av interne ting. Organisering, administrering, diskusjoner og pleie av vårt eget kristenliv og våre egne relasjoner.

Hvor ble oppdraget av...?

Men jeg har håp.

Fordi jeg vet at Gud elsker verden så ufattelig mye mer enn meg.
Fordi jeg vet at misjonsoppdraget ikke er tjent med at jeg kikker på meg selv og gjør meg frustrert og trøtt, men på Jesus - som kan få hvem som helst til å gå på vannet.
Fordi jeg vet at det er Jesus som skal bygge sin kirke, ikke meg.
Fordi jeg vet at det er alltid en ny begynnelse for mennesker som søker Gud.
Fordi Jesu død og oppstandelse er en Guds kraft til frelse.
Fordi Guds kraft fullendes i min skrøpelighet.
Fordi jeg har Bibelen, en ufattelig gave, full av kraft - som skaper tro.
Og "ingenting er umulig for den som tror".

Åj. Ingenting er umulig for den som tror...

Jeg har nettopp startet en studiepermisjon som skal vare noen uker, tusen takk til Betlehem for den. :) Da skal jeg få bruke tid sammen med Gud for å lete etter misjonsoppdraget i livet mitt og i fellesskapet vårt - for de to tingene henger uløselig sammen.

Det er litt skummelt å dele uferdige tanker her på bloggen, men jeg våger likevel. Kanskje noen kan komme med innspill om hvor og hvordan jeg kan finne misjonsoppdraget - og ikke minst: hvordan jeg kan leve det ut?

Fortsettelse følger.