Jakten på oppdraget er avsluttet: Gud er misjon

Lenge har jeg lett etter misjonsoppdraget som en egen sak, en selvstendig greie som jeg skulle finne - hos Gud, i bibelen, i mitt liv og i forsamlingen.

Jeg tror jeg har tenkt feil. I hvert fall har jeg begynt i feil ende.

For misjon er ikke en sak, den er en del av Guds natur. Gud er misjon. Gud er han som er på ustoppelig, oppsøkende leting etter det han har mistet.

I Esek 34,4 kommer Gud med et sviende hardt vitnesbyrd om Israels hyrder:

Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med vold og med hårdhet har dere hersket over dem.

Hva er da redningen for Israelsfolket? Redningen er Gud selv:

De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Esek 34,16

Gud er misjon. Og vi er satt her på jorden for å gjenspeile Guds natur til våre medmennesker - ved å være i Guds nærhet midt blant menneskene.

Jeg vil være hos Gud, være nær Gud, være i Gud - og på den måten la hans hjerte forme mitt hjerte, så jeg også oppsøker de fortapte, fører tilbake de bortdrevne, forbinder de sønderbrutte og styrker de syke.

Ikke fordi jeg fant misjonsoppdraget og var flink til å gjennomføre det. Men fordi Gud er misjon og jeg er hans barn.